Min hatt den har tre kanter....

En artikkel om hatter og LRP
Skrevet av Hilde Thunem.

De siste stingene er sydd, og man er endelig ferdig med et nytt kostyme. Som vanlig er det en mengde stoffrester igjen, alle for små til at de kan brukes til noe fornuftig. En variant er selvsagt å lage diverse pouches av dem, en annen måte å bli kvitt dem på er å lage en hatt.
En hatt har selvsagt andre funksjoner enn bare å være en måte å bli kvitt stoffrester på. Den kan gi beskyttelse mot kulde og mygg om kvelden. Den kan også signalisere karakterens personlighet overfor andre spillere. F.eks. kan borgermester Pynt Esyk og grev Nøk Tern godt bruke samme penkjortel. Ingen vil ha problemer med å gjenkjenne borgermesteren på hans overdådige silkehatt. (I tillegg kan en hatt være kjekt å ha når du har farget håret grønt to dager før laiven skal begynne, og helst kunne tenke deg å skjule det :-) I en "historisk" live kan hatten til og med være en nødvendighet, da det finnes tidsperioder hvor det å gå barhodet ble regnet som skamløst og uverdig.
I denne artikkelen har jeg forsøkt å gi oppskrifter på noen hatter man kan lage til LRP. Siden jeg har laget alle hattene som jeg presenterer her tenkte jeg å legge ved alle målene jeg brukte som eksempel på hvilken størrelsesorden de kan ha. Alle hatter er laget etter mitt hode (bokstavelig talt), så du bør ikke bruke målene direkte (dersom du ikke har like stort hode som meg da.....) Hodet midt har en omkrets (ved pannen) på 57 cm, og jeg har en omkrets rundt skuldrene på ca 103 cm. NB!!! Alle eksempelmålene er gitt uten sømmonn!!

Sløret og Barbetten

Et av de enkleste hodeplaggene for kvinner er sløret. Det består stort sett av et langt tøyrektangel som vikles rundt hodet på ulike måter (fig 1). Dersom man vil være litt mer avansert kan man bruke slør og barbette. Barbetten er et tøystykke som føres under haken og festes på toppen av hodet (feks. Med en sikkerhetsnål). Sløret legges oppå hodet slik at barbettefestet skjules, og man kan bruke et bånd (av tøy eller metall) for å feste sløret (fig 2).

Både slør og barbette kan brukes av kvinner i alle klasser. For å lage et "bondekvinneslør" velges f.eks ikke alt for fint skinkelerret til sløret, mens en rik kvinne vil bruke tynt og lett stoff i sløret, samt ha et gull- eller fløyelsbånd til å holde det på plass. Det går også an å dekorere sløret med et bånd langs kanten, eller evt. et broderi (dersom du har mer tålmodighet enn jeg har :-)

Kvinne med slør Kvinne med slør og barbette
Figur 1
Georgine de Courtais: Women's headdress and hairstyles in England from AD 600 to the present day s 13
Figur 2
Georgine de Courtais: Women's headdress and hairstyles in England from AD 600 to the present day s 19

Mønsterdeler

Mønster

Klipp til de to delene i et tynt stoff. Størrelsen varieres etter ønske, men L2 bør være minst like lang som lengden fra toppen av hodet, ned under haka og opp igjen. Kast over eller legg opp kantene. "Barbetten" (den minste delen) brettes ofte langs midten for å få en jevn kant ut mot haken.

Eksempelmål:

Dette sløret er laget for å kombineres med barbetten, og er derfor litt for kort til å vikles rundt hodet alene. Barbetten i eksempelet skal fungere som hakebånd (se figur 7). For å lage en barbette som dekker halsen (fig 2) bør B2 være ca 3 ganger så stor som i eksempelmålet.

Crespine

En crespine er en "tøykrone" som gjerne brukes over barbette og evt. hårnett (fig 3). Den er et hverdagshodeplagg for de litt mer velstående (storbønder, kjøpmenn, håndtverkere osv.) En crespine kan lages i enkel hvit bomullstoff, eller i brokade eller fløyel, avhengig av eierens rikdom og sosiale status. Den kan dekoreres med påsydde bånd, broderier eller perler. Crespinen i figur 3 er kledd med en remse med tynt tøy som har blitt brettet i jevne bretter før den ble sydd fast. Crespinen kan også brukes sammen med et slør. Legg sløret over crespinen, og fest det med et par nåler dersom du skal ut i vind og storm. Dette er det hodeplagget døden bruker i historien om Hob Gatling i "Sandman" (en tegneserie av Neil Gaiman).

Kvinne med Crespine
Figur 3
Doreen Yarwood: "European costume: 4000 years o fashion" s 47

Mønsterdeler

Mønster

L2 må være ca like stor som halvparten av omkretsen rundt hodet ditt. Høyde H kan varieres litt etter smak og behag. L1 bør være minst et par cm lengre enn L2 for å få hatten til å skrå utover. Hatten lages ved at man først lager en kjerne. Klipp ut mønsterdelen 6 (evt 4) ganger i litt stivt stoff (f.eks. chinz). For kjernen er det kun nødvendig med sømmonn langs de skrå sidene (ikke langs L1 og L2). Legg 3 og 3 (evt. 2 og 2) deler oppå hverandre og sy langs kantene. Du sitter da igjen med to litt stivere deler. Legg delene oppå hverandre og sy sammen langs de stiplede linjene. Vreng denne "kjernen" så rettsiden kommer ut.

Dersom du ønsker å kle den med et slett stoff må du velge om du skal klippe ut to deler å kle den med, eller klippe en lang del som går hele veien rundt hatten. Dersom du velger to deler får du en søm midt foran, og en midt bak, mens dersom du vil sløyfe sømmen foran (kun en del) vil det ofte bli noen bulker foran der hatten skråner.

Klipp ut en/to deler i det stoffet du ønsker, husk godt med sømmonn langs alle kanter. Legg rettside mot rettside og tråkle sammen langs den/de stiplede linjene. Tre denne delen utenpå kjernen. Hvis det ikke er ordentlig plass til kjernen, tar du opp tråklingen på den ene siden og regulerer sømmen. Ta ut kjernen igjen, sy sidesømmen(e) og vreng delen slik at rettsiden kommer ut. Tre den på kjernen nå som rettsiden er ut, og brett sømmonnet langs L1 og L2 inn i hatten. Sy fast sømmonnet i kjernen.

Bretting av Crespine

Crespinen i figur 3 kan lages ved å klippe en lang remse i tynt bommullstoff som brettes i jevne bretter før det brukes til å kle hatten. Ved å regulere brettene litt blir det ikke noen bulker, selv om det ikke er noen søm foran.

Eksempelmål:

"Pillbox hat"

Dersom man legger et lokk på en slett crespin får man en såkalt "pillbox hat". Denne hatten kan brukes både av kvinner og menn. Den er først og fremst en utendørshatt, og kan for kvinner gjerne brukes i kombinasjon med et slør som er viklet rundt hode og hals. Den kan på samme måte som crespinen utsmykkes med broderier og bånd. Man kan også feste en fjær eller brosje på en av sidene.


Mønsterdeler

Mønster

L2 må være ca like stor som omkretsen rundt hodet ditt. Høyde H kan varieres litt etter smak og behag. L1 bør være minst et par cm lengre enn L2 for å få hatten til å skrå litt utover. For å stive av hatten tilstrekkelig bør du klippe ut del A 2 ganger i litt tykt stoff (f.eks. ull). Legg delene oppå hverandre og sy sammen langs L1 og L2. Du sitter da igjen med en litt stivere del.

Montering
Brett delen så punktene med lik merking møtes og sy langs de stiplede linjene fra * til **. Klipp ut en B-del og fest på toppen (langs L1). Diameteren D må velges slik at omkretsen på B er ca. like stor som L1. Husk sømmonn!. Legg opp den nederste kanten, og vreng hatten. Dersom du vil bruke tynt stoff (silke eller skjelvefløyel) kan det være en ide å sy del A i stivere stoff, og så trekke den med det tynne stoffet.

Eksempelmål:

Hette med liripipe

Dette er altmulig-hatten for både mann og kvinne. Avhengig av hva slags stoff du velger å sy den av kan den brukes av både rike og fattige. Hetta kan dekoreres på mange måter. Både ansiktsåpningen og skulderåpningen kan dekoreres med pelskanter, lærlisser, eller pene pyntebånd med gull og sølvtråd. Dersom du ønsker å klippe inviklede taggemønstre langs skulderkanten på hetta anbefales det at du bruker tett ull. Den rakner lite og er dermed ideell når du ikke kan legge opp kantene (fig 4).

Man med liripipe Med hetta på toppen av hodet...
Figur 4
Iris Brooke: "Medevial theatre costume" Diagram 15
Figur 5
Iris Brooke: "Medevial theatre costume" Diagram 15



Dersom man lager litt lang hale (liripipe) på den kan hetten brukes på flere måter. Liripipa kan vikles rundt halsen som skjerf, eller rundt pannen for å gi hetta et litt mer østlig preg. I middelalderen var liripipa også brukt til å ha pengene i når man skulle til byen. Og var den lang nok hadde man også et slagvåpen i nødstilfelle (anbefales ikke i LRP, med mindre man innfører latex-penger :-)
En tidsperiode var det var også høyeste mote (for de unge og velstående) å snu hetta (fig 5). Da satte man ansiktsåpningen på toppen av hodet, viklet liripipen rundt hodet, og lot skulderkappen henge ned på den ene siden.

Mønsterdeler

Mønster

A må minimum være avstanden fra midt oppå hodet til midt under haka, B er minst like stor som avstanden fra nesetippen til midt på bakhodet. C bør være like stor som halvparten av avstanden rundt skuldrene dine. Legg gjerne til et par cm til for å sikre at hetta ikke blir for trang. Klipp ut to deler, legg dem oppå hverandre og sy langs de stiplete linjene. Dersom du kutter ut hetta kan mønsteret også brukes dersom du bare skal sy en skulderkappe

KileinnsettingEt problem som av og til oppstår er at C har vært litt for kort, slik at hetta strammer over skuldrene. Fortvil ikke, bare legg inn en kile midt foran slik at skuldervidden blir litt større. Dersom du legger f.eks litt brede lærbånd over sømmene langs kilen og syr dem fast kan du få en ganske dekorativ effekt ut av uhellet. Jo lengre ned langs skuldrene skulderkappen skal nå, jo viktigere er det å ikke lage den for stram over skuldrene.

Eksempelmål:

Chaperon

Fra den "vendte" hetta utviklet det seg en ny hatt: Chaperonen. Dette er også en hatt som kan brukes av både kvinner og menn, om enn med noen modifikasjoner. I fløyel, skjelvefløyel eller brokade er dette en overdådig hatt for de virkelig rike. Brukes litt mer beskjedne stoffer kan den nok også brukes av alminnelig velstående borgere og kjøpmenn. Mannsvarianten av denne hatten kan gjerne syes med en farge på selve hatten og en annen på liripipa og coxcomben (de flikete greiene som henger på hatten). Du kan også sy hele chaperonen i en farge, og dekorere den med løse deler i en annen farge. Spesielt godt gjør det seg dersom du syr en smal liripipe i en annen farge som kan settes på i tillegg til den opprinnelige liripipa.

Fordelen med å ha noen løse deler i ulike farger er at du alltid kan være kledd slik at hatten står til resten av klesdrakten (for de motebevisste). Evt. så kan du sørge for å bære din dames farge (hvis du er av den romantiske typen).

Mannschaperon Kvinnechaperon
Figur 6
Margot Hamilton Hill and Peter A. Bucknell: "Evolution of fashion - pattern & cut from 1066-1930" s 47
Figur 7
Doreen Yarwood: "European costume: 4000 years of fashion" s 47

Mønsterdeler

Mønster

NB! Alle mønsterdelene over (unntatt B) er tegnet med en brett på midten. Det betyr f.eks. at del A er et tøystykke med lengden L1 og bredden 2*H1 (aktuelt hvis du skal bruke eksempelmålene). Alternativt kan du klippe 2 tøystykker med lengden L1 og høyden H1 og sy de sammen dersom stoffbiten din er for smal til å klippe del A i ett stykke. Tilsvarende oppdeling kan også gjøres med de andre delene.

Både del A og del B er felles for begge hattene. Del A skal etterhvert stappes med skumgummi/gamle tøyrester, så L1 bør være noe lengre enn omkretsen rundt hodet ditt. Hvor lang den trenger å være er litt avhengig om det er mye stretch i stoffet, klipp heller litt for langt enn for kort. H1 bestemmer hvor høy "hattebremmen" blir, og velges etter smak og behag. Klipp ut A, brett den langs midten (slik tegningen viser) så rettsiden kommer inn. Sy langs langsiden, samt en av kortsidene. Vreng den så rettsiden kommer ut og stapp den passelig fast med skumgummi eller gamle tøyrester. Husk at hvis du stapper for mye i den blir den veldig tung å ha på hodet.

MonteringBøy "pølsa" slik at punktene med lik merking ligger mot hverandre (det kan være lurt å feste den sammen med et par sikkerhetsnåler). Hatten ser for øyeblikket ganske mye ut som en smultring. Prøv den på hodet, og tilpass den slik at den passer (klipp evt av litt dersom den er for lang) før smultringen demonteres, og den siste kortenden sys igjen. Nå som "pølsa er lukket i begge ender er det en enkel sak å legge endene mot hverandre igjen og sy de sammen langs kanten fra * til **.

B-delen klippes ikke ut før etter at del A er ferdigjustert. Diameteren D i B-delen bør nemlig velges slik at omkretsen på B blir ca like lang som L1 er etter justering av lengden. Husk sømmonn! Klipp ut en B-del og fest den langs innerkanten til "smultringen", ca 2-3 cm ned fra toppen. Rettsiden skal vende opp. Ikke få panikk dersom B-delen er litt for stor, rynk den forsiktig sammen til den blir passe stor og sy den fast.

"Mannshatt"
MonteringFor å gjøre chaperonen til en mannshatt (sett med middelalderøyne, LRP kan jo ha andre normer) så bør du sy en hanekam (coxcomb) og en liripipe. Valg av lengde og bredde på disse delene påvirker kun utseendet til hatten, ikke hvor godt den passer. Her er det altså fritt fram for fantasien. En variant er en bred og kort liripipe med "taggemønster" nederst.

For å sy en hatt som ligner på den i figur 6 kan godt liripipa og coxcomben klippes etter eksempelmålene. Uansett hvilke mål du velger så skal både liripipa og coxcomben brettes på midten slik at rettsiden av stoffet ligger inn. Sy langs alle kanter, men la det være igjen et lite åpent hull slik at du kan vrenge delene så rettsiden kommer ut. Lag et par bretter i den øverste delen av liripipa og sy den fast til innsiden av ringen på hattens høyre (eller venstre) side. Coxcomben skal også brettes (trekkspillbretting) og festes oppå liripipa.

"Kvinnehatt"
I tillegg til den grunnleggende hatten trenger du to slørdeler som festes til hatten. Slørene lages ved at 2 C-deler klippes til, brettes på midten slik at rettsiden kommer inn, og syes langs alle kanter. La det være igjen et lite åpent hull slik at de kan vrenges sånn at rettsiden kommer ut. Dersom du har et tynnt fint stoff kan du alternativt klippe 2 C-deler med halv bredde og raknesikre alle kanter.

MonteringPå samme måte som med coxcomben, så brettes C-delene (trekkspillbretting) og festes på hver sin side på toppen av hatten (på innsiden av ringen). Også kvinnehatten kan varieres ved at slørene er i en annen farge enn selve hatten. De kan også være broderte eller utsmykket på noen annen måte. Et tips for de som ikke har nok tålmodighet til å brodere er å lete på Fretex eller loppemarked etter hvite bluser med broderier på. Dersom broderiet er på et stort nok stykke kan det deles i to og brukes som slør. Dersom dette gir for små stykker (noe som ofte er tilfelle) så går det an å prøve applikasjon.

Eksempelmål:

Mannshatt
(Laget av skjelvefløyel)
Kvinnehatt
L1 = 75 cm L1 = 66 cm
H1 = 13 cm H1 = 9 cm
D = 20 cm D = 20 cm
L2 = 46 cm Lengde C = 64.5 cm
(C-delene er litt små)
L3 = 44 cm Høyde C = 24 cm
H2 = 18 cm
L4 = 70 cm
H3 = 16 cm

Barett

Barett
Figur 8
Dette er en enkel og grei mannshatt som kan brukes av de fleste klasser. Jo større den skal være, jo viktigere er det at stoffet den syes av er stivt nok. Skjelvefløyel går bra dersom baretten ikke skal ha større diameter enn 25-30 cm, men skal den være større enn det bør den nok syes i mer solid stoff. Ullstoff er det beste for de store barettene. Dersom ull blir for fattigslig kan man forsøke å sy hatten i brokade/møbelstoff eller sy en ullhatt som deretter trekkes med f.eks fløyel. Baretten kan også med hell pyntes med en fjær eller en gullknapp (i ekte plast :-) på den ene siden.

Mønsterdeler

Mønster
D2 velges slik at omkretsen i den innerste sirkelen er 1-2 cm kortere enn omkretsen rundt hodet ditt. Størrelsen på D1 derimot avhenger kun av hvor stor du vil hatten skal være. Klipp ut to sirkler med diameter D1, og klipp ut en indre sirkel i den ene (som vist på tegningen). Legg bitene oppå hverandre med rettsiden inn og sy langs kanten. Vreng hatten så rettsiden kommer ut, og legg opp langs kanten på den indre sirkelen. Når du legger opp langs den indre sirkelen blir omkretsen på hullet litt større. Det er derfor det er lurt å starte med en sirkel som er litt trangere enn det som er nødvendig.

Eksempelmål:
Hatten i eksempelet er en ullhatt

Kilder