Et bondebryllup

Eilert: Ja, vi får vel starte innhøstingen snart, kjære bror
Grim: Hvis du sier det så...bror...
Eilert: Jeg skulle ønske du ville bry deg mer om gården, det er tross alt det vi skal leve av. Vel, jeg har forresten gode nyheter. Idag kommer datteren til Egil Bonde fra Heim på besøk. Hun skal visstnok være meget pen og ha et behagelig vesen. Kommer vi godt overens er det ikke utenkelig at vi gifter oss. Det er en nyhet du burde sette pris på.
Grim (gjør en grimase): Jeg er...overveldet...
(Eilert går)

Grim (trår litt rundt, sparker til en stein): det er lett for han å vase rundt å være lykkelig...han skal jo arve det hele. Jeg kan ikke se frem til noe bedre enn å være gårdsgutt for den sjølgode bror min. Jeg burde være den som skal overta. Bror min har hjerne som en nepe, og forsåvidt et utseende som passer til det. Jeg derimot er smart og kan se fremover.

(Ole kommer plystrende med en kost)
Grim: Din slask, se å kom deg i arbeid!
Ole: Men Eilert sa jeg skulle feie...
Grim: Det gir jeg blaffen i. Du skal hogge ved.
Ole: Det gjorde jeg jo igår.
Grim (tar Ole i nakken og dytter han ut til siden av scenen): Så hogg mer da.
(til seg selv) Bestandig skal han motsi meg...det første jeg ville ha gjort hvis jeg bestemte, var å sparke ham.
(han trasker litt mer rundt)
Hvor er meningen i at han skal arve alt? Siden jeg ER mye lurere enn han er det bare naturlig at jeg overtar, og jeg vet akkurat hvordan jeg skal gjøre det. Eilert vet ikke hvordan hans tilkommende brud ser ut, det betyr at hvis jeg er kjapp kan jeg sende han en brud som er mer i min smak
(han går ut)

(Ole kommer inn igjen)
Ole: Oi, dette hørtes skummelt ut. Jeg tror jeg må passe litt på hva som skjer her fremover. Det er ikke godt å si hva Grim kan finne på. Han har nå alltid vært en slask. Der kommer han tilbake, jeg gjemmer meg bak her...(Ole gjemmer seg)

(Grim og Marie kommer inn)
Grim: Så er det klart da. Du presenterer deg som Marie Egilsdatter og sørger for at Eilert faller totalt for deg...
Marie: Det blir ikke noe problem hvis han er så teit som du sier.
Grim: Slapp av, han er teitere. Så blir det et kjapt bryllup, jeg putter noe i vinen hans slik at han sovner, og du kverker han i løpet av natta. Du får 10% av arven...
Marie: 30%
Grim: Ok, da...men da bør du gjøre en god innsats i rollen som sørgende enke.
Marie: Ha! Det blir ikke noe problem...(tar et par skritt frem og skriker) UÆÆÆH! Hvilken tragedie!!!
Grim: Bra! Du hadde lurt meg. Kom, så får vi pynte deg opp litt.
(De går)

(Ole kommer frem fra gjemmestedet)
Ole: Oi, dette kan bli krise...hvis jeg ikke får tak i Eilert straks kommer han til å gå fem på! Han er som sagt ikke den lureste..
(Eilert kommer opp bak han)
Eilert: Hvem er ikke den lureste ?
Ole: hehe..ingen ting, ingen mener jeg. Men, hør her. Broren din har fått hit ei dame som skal late som om hun er Marie Egilsdatter. Planen er at du skal gifte deg med henne, så skal hun drepe deg på bryllupsnatten, slik at de kan dele arven. (illustrerer med kjappe håndbevegelser over strupen)
(Eilert ser storøyd og sjokkert på)

Eilert: jammen, hva skal vi gjøre med det? Også broren min da, vel er han slem, og ond..(tankefull) forsåvidt hensynsløs og grisk også..men tenk å gjøre noe slikt med sin egen bror...
Ole: Jeg har en plan. Du spiller med...
Eilert: men da dør jeg jo..
Ole: Neida, du later som om du er betatt av dette damemennesket, og vil gifte deg med henne med en gang.
Eilert: Ja, jeg vil jo gifte meg med Marie.
Ole: Nei, dette er den falske Marie. Jeg later som om jeg er prest og foretar en "vielse".
Eilert: Aha, den falske Marie!
Ole: Akkurat, og siden de tror at dere er ordentlig gifte, vil de sikkert prøve på noe i løpet av natta...og da kan vi ha vaktene klare.
Eilert: En god plan...jeg går for å finne de andre.
(Eilert går, Ole begynner å kle seg om som prest, han mumler for seg selv)
Ole: Håper dette går bra, jeg vet ikke helt hvordan dette skal gjøres, men det er noe om at brudeparet skal bindes sammen...tau, jeg må ha tau.. skal vi se, hengeløkke er vel ikke passende...vel, jeg har nå aldri vært for ekteskap som sådan...hmmm....
(Ole plasserer seg litt til siden i bakgrunnen)

(Eilert, Grim og Marie kommer inn, Eilert og Marie hånd i hånd)
Eilert: Vel, nå som jeg har funnet den rette ser jeg ingen grunn til å vente lengre. Vi kan vel gifte oss med engang?
Grim: (overrasket) Ehh....det gikk jo glatt, jeg mener..det er selvsagt en gledelig nyhet. Jada (smiler falskt og slår Eilert på ryggen) Gode nyheter, ikke sant Marie?
Marie: Jo selvsagt, jeg kan knapt vente.
Grim: Vel, vi må få tak i en prest.
Eilert: Det er ikke noe problem (han vinker Ole til seg)
Ole: God dag, mine små lam. For en vakker dag og et vakkert par som vi idag skal forene i det...øhh..
Grim: vakreste?
Ole: Ja, akkurat, i det vakreste båndet som kan knyttes mellom to personer. (Drar frem et grovt tau) Kom her.
(De to blir plassert fremfor Ole. Ole begynner å småhoppe rundt de to
mens han nynner)

Ole: lalalala Wedan, lalalalala alle guder, lalalala leve lenge og lykkelig sammen...
Grim: Litt spesiell, denne presten?
Eilert: Ja, han er visst med i en slags sekt: Grashans kirke av de hellige barn, eller noe sånt.
Ole (snurrer tauet rundt Marie og Eilert):lalalalala..
Eilert: Ehh...jeg tror kanskje dette er å overdrive?
Ole: oops.. (han snurrer tauet opp igjen, og bruker det til å binde Eilerts og Maries hånd sammen) Sånn, dere er nå mann og hustru, helt ekte og proforma, sekunda ikke, i Wedans navn.

(Grim mikser et vinglass som han gir til Marie, Ole og Grim går av scenen)
(Eilert later som han drikker, og deretter som han sovner. Marie løsner tauet og lusker ut)
(Eilert ordner tepperullen slik at det ser ut som om noen ligger der, han gjemmer seg i hjørnet sammen med Ole. Grim og Marie kommer tilbake med et sverd.)
Marie: (hogger mot tepperullen et par ganger): 10, 20, 30 %!!!!
(Grim hopper opp og ned på rullen)
Grim: Det burde holde...
Marie: Og nå kan vi dele pengene

(Eilert, Ole og en vakt kommer inn)
Eilert: vakt, arrester de to.
Grim: hahahahahhaha, jeg angrer ingenting!
Marie: Det var ikke meg, han tvang meg, jeg er uskyldig!!

(de to blir ført bort av vakten)
Eilert: Vel, Ole. Det er ganske klart at forbrytelser ikke lønner seg. Nå kan jeg gifte meg med den ekte Marie!