Gudespillet

(Argotan, Tanya, Tomas og en tjener på scenen. Argotan sitter og skriver, T & T sitter ved føttene hans. Tjeneren feier gulvet)

Tjener: Det er ikke lett for oss som jobber for andre. Det er mange snodige herrer jeg har tjent for, ja jeg har tilogmed tjent for Argotan selv...og det var litt av et strev, særlig etter at han fikk tvillingene Tanya og Tomash. Dårlig betalt var det også...Argotan var grei nok, det er litt irriterende med allvitende guder- men pytt- Her skal dere få se hvordan det kunne være en helt alminnelig dag hos gudene.

(Det banker på døren, tjeneren åpner, snur seg mot Argotan)

Tjener: Isheena Fial og Ilya Ilenia kommer på besøk, mester Argotan.
Argotan: Ja, det er ingen overraskelse
(tjeneren ser oppgitt ut)

(Isheena Fial kommer inn, med en ødelagt bue i hånda, litt dyreskinn og et lekedyr. Ilya Ilenia er typisk bimbo, parykk, utstopping på de rette stedene. Hun stiller seg opp, men sier ingenting)

Isheena Fial: Det har vært en helt forferdelig dag. Se her ! Buen min er helt ødelagt - også akkurat da jeg skulle skyte den kaninen, den var så svær! (Viser med hendene, Argotan ser ikke imponert ut ), ja mellom øynene altså!
Argotan: Selvsagt
Isheena Fial: Men jeg får dra, det er planlagt en ofring om en liten stund. (De går bort til tvillingene, Isheena rusker Tanya i håret, og gir henne et lekedyr) Ja, ja, de er nå søte i den alderen.
(De drar, Ilya Ilenia sender slengkyss)
Argotan: Ofring ? Jammen den lunden er jo brent ned..

(Tanya leker med lekedyret, Tomash ser misunnelig ut, han peker på dyret)
Tomash: Syk! (Rekker tunge til Tanya)
Tanya: Pappa, pappa, Tomash ødelegger !
Argotan (fraværende): Jeg vet det, han bruker å gjøre det.

(Det banker på døren, tjeneren åpner, snur seg mot Argotan)
Tjener: Arat og Malania kommer på besøk, mester Argotan.
Argotan: Det visste jeg.
Tjener: (mumler) klart du gjorde...
Argotan: Hørte ikke??
Tjener: Ingenting, host, bare rensket halsen min herre.

(Arat og Malania kommer inn)

Malania: Hei, Argotan. Vi har startet en liten skogbrann.
Arat: Stor .
Malania: Eh, ja vi startet en stor skogbrann.
Arat: Jeg startet den.
Malania: Ja, da. Arat startet en stor skogbrann og jeg hjalp han
Arat: Litt.
Malania: (mer og mer irritert): Jeg hjalp han litt, så vi tenkte bare vi skulle si ifra til deg.
(Argotan ser på henne)
Malania: Om skogbrannen altså.
Argotan: Jeg visste det.
Malania: Vel, vi må dra videre
(De går forbi ungene, Arat har med seg fyrstikker e.l. og gir noen til Tomash)
Arat: Se her gutten min, disse kan du leke med. De er nå søte i den alderen.

(Tomash river ned byggeklosstårnet til Tanya, Tanya hyler)
Tanya: Pappa, pappa, nå ødelegger han igjen !
Argotan: jeg vet det. Han kommer til å gjøre det hele tiden, og det er du som må rydde opp etter han.
(Tanya furter)
Tanya: Det er urettferdig. Jeg vil også være ond av og til.....

(Det banker på døren, tjeneren åpner, snur seg mot Argotan)
Tjener: Grashan og Lorman kommer (Argotan åpner munnen for å si noe)- men det visste du vel allerede, mester Argotan ? (Tjeneren smiler bredt)
(Grashan og Lorman kommer inn, Grashan har flotte smykker på seg, Lorman har ei mugge vann)
Grashan: (slår Argotan på ryggen) hei, hei, gamle venn. Nå, du går fortsatt kledd i den samme gamle kjortelen ? Du burde virkelig tenke mer på hvordan du ser ut. Det er stil det handler om, menneskene forventer at vi ser ordentlige ut... litt gull, litt silke, se på dette halssmykket, det ble ofret til meg i forrige uke, og disse armringene. Det er i slike saker makten sitter. (blir sittende litt) Nei, hva er det jeg sier. Man skal ikke samle seg materielle verdier. (tar av seg smykker, armbånd) Det er galt, måtehold er det rette...du kan da ikke ha så mye papir! (Han dytter ned papirene til Argotan. Tomash gjemmer unna et ark. Lorman tar tak i armen til Grashan og drar han med seg)
Lorman: (unnskyldende) han har vært litt rar i det siste
Argotan: (nikker) Jeg vet det.
Lorman: Farvel
Lorman: Ja, ja, de er nå søte i den alderen....( Lorman gir vannkrukken til Tanya)

(Tomash har fått tak i papiret til Argotan og tenner på det med fyrstikken han fikk av Arat. Tanya slukker brannen)
Tanya: Jeg liker onkel Lorman, jeg!

(Det banker på døren, tjeneren åpner, snur seg mot Argotan)
Tjener: Thargon og Nida kommer, mester Argotan
Argotan:(skuler på tjeneren, som smiler tilbake) det visste jeg !
Tjener: Selvsagt gjorde du det, herre.

(Thargon har våpen, Nida en skålvekt eller et lys)
Argotan: Det var et sjeldent par å se.
Nida: (smiler) Krig og etterspørsel, vet du
Tjener: (skyter inn før Argotan rekker å svare) Ja, han visste det.
(Argotan dytter til tjeneren med albuen)
Thargon: Vel, det er hardt, men de tøffe guttene liker det (ser beundrende på våpenet han har med seg) ikke sant ?
(Tanya har bygd et høyt tårn av lekeklosser. Tomash rekker frem hånden for å dytte det ned)
Argotan (uten å se på dem): Nei! Tomash.
Tomash: (undrende til Tanya): Hvordan visste han det ?
Tanya: pappa vet alt, han!
Nida: Pliktene kaller
Thargon: ja, det er aldri fred å få
(De går, klapper ungene på hodet)
Begge: Ja, ja, de er nå søte i den alderen....

Argotan:. Endelig litt fred og ro, så kan vi få gjort noe her. Fei nå ordentlig under senga. Jeg VET du bruker å slurve der....

(Det banker på døren, tjeneren åpner, snur seg mot Argotan)
Tjener: Det er Melwyn, herre.
Argotan: Melwyn ?? Jammen... (blar febrilsk i papirene) Kommer Melwyn nå ??? Det står ikke her! Tanya ! Gi meg det papiret straks, nei, Tomash, du får ikke kaste pest på din søster. Dessuten nytter det ikke.
(Melwyn kommer inn med tromme og cymbaler, evt. andre ting som lager mye lyd. Argotan prøver å se ut som om han var forberedt på dette)
Argotan: hei..eh.Melwyn...så koselig at du stakk innom, ikke det at det var noen overraskelse, neida. Langtifra. Jeg visste det.
Melwyn: Jeg tenkte ungene skulle få noen småsaker av meg (gir instrumentene til ungene)
Melwyn: Slå dem sammen, Tomash
(ungene lager et forferdelig bråk. De blir stille etter en stund)
Melwyn (smiler): Men det visste du vel ?
(bråket fortsetter)

Alle sammen: (reiser seg og bukker til publikum) Ja, ja, de er nå søte i den alderen....