Vintervisa

Skrevet av familien Rask
(mel. Nordlandsvisa)

Hver vinter overvintrer teatertroppen Rask i Midtby. For å overleve tar de jobb på veveriene, men det er lange måneder med hardt arbeid og de lengter mot våren.....

Alt det vi veit om e jobben som tappa oss tom,
og natta som veit den har vunne.
Vi har veven, og tankan, oss sjøl og et rom
og liv som har levd og forsvunne.
Vi veit det e vinter'n som hold oss førr narr,
men vi ser ingen lysning når snøstorman tar.
Så vi lengte mot veien, fra jobben om morran
og fra frosten som frys fast i såran.

Joda vi veit at vi lever, at vi har det bra,
men tengan er tøngre å bær på.
Vi e ensom og hjelpelaust innestengt da,
det e langt inn te hjerta med klær på.
Og vi kunn ha gått ut, men korrhen sku' vi gå,
så håpa vi heller at vår'n banka på.
Jo det veit å bit fra sæ, det lainnet vi lev i,
han e lang vintern, men ikke evig.

Førr nu e det vår her i Midtby og gatan e bar,
det spire og gror i lainnet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har,
vi trur på oss sjøl littegranne.
Vinter'n den bandt oss, her måtte vi bli,
men nu har vi veien, og nu er vi fri!
Vi e stærk å kainn ta ka som helst når det kommer,
vi har sola og snart e det sommer.